Handlingen i Bronsebukkene

I 1924/25 dukker et av nordens største og merkeligste bronsealderfunn opp av jorda på husmannsplassen Vestby på Grindvoll. Når 11 år gamle Ragna Berg viser funnet til mor, sier mora: «Ta og kast det – det kan vara trølldom i slikt gammalt ræl». Men Ragna gir funnet til sin onkel Markus Juliussen, som putter gjenstandene i hatten sin, setter seg på toget til Oslo, og leverer funnet til riksantivaren på Historisk Museum.

Denne sanne historien danner bakgrunnen for friluftsteateret om «Bronsebukkene»:
Mens Ragna studerer de fine bronsebukkene, ser hun plutselig en kvinneskikkelse dukke opp. Det er en Volve som fører Ragna 2500 år tilbake i tid, til Bronsealderen! Her opplever hun en helt annen verden enn på Grindvoll i 1925. Menneskene hun møter har andre måter å leve på, skikker og tro. Hun opplever et stammefolk som kjemper en daglig kamp med å skaffe nok mat i en tid hvor Mor Sol svikter og avlingene står under vann. Hun ser hva endringene gjør med folk; hvordan det skaper frykt, avmakt, overtro, sinne, maktkamp og usikkerhet for framtida. Men også hvordan noen reagerer med kreativitet, åpenhet, nytenkning og samhold. Ragna erfarer at folk er folk til alle tider, og at måten folk løste utfordringene sine på for 2500 år siden er like aktuelle i verdenen i dag!